Forskere sier at Sibirs kratere sprenger opp fra dypt under permafrosten. Den første dukket opp i 2014 – et perfekt rundt hull på Sibirs Yamal-halvøy, nesten 100 fot (30 meter) på tvers og stuper mer enn 160 fot (50 meter) ned. Veggene var så glatte og vertikale at det så ut som om en massiv drill hadde skåret den ut. Men ingen menneskelige maskiner var involvert. Årsaken var et mysterium. Siden den gang har en håndfull lignende kratere blitt oppdaget over hele Vest-Sibir. Tidlige teorier pekte på klimaendringer, med tinende permafrost som frigjør fanget metan i voldsomme utbrudd. Men det forklarte ikke alt – hvis det bare var smeltende permafrost, hvorfor ble disse kratrene bare funnet i en smal del av Sibir, og ikke over hele Arktis? En ny studie av forskere ved Universitetet i Oslo foreslår en dypere synder. De hevder at den eksplosive kraften ikke kommer fra grunn permafrost alene, men fra naturgassreservoarer langt under overflaten. Yamal- og Gydan-halvøyene ligger på toppen av et av de største gassfeltene på jorden. Varme og metan som stiger opp gjennom forkastninger i berggrunnen kan samle seg under tynne permafrostlokk. Når disse lokkene svekkes – spesielt under voksende innsjøer som varmes opp av klimaendringer – bygger trykket seg opp til overflaten gir etter i et katastrofalt utbrudd. Resultatet: et massivt gassutslippskrater som sprengte rusk hundrevis av fot utover på et øyeblikk. Over tid flommer disse kratrene over av vann, fyller ut og forkleder seg som vanlige arktiske innsjøer. ["Dannelse av gigantiske sibirske gassutslippskratere (GEC)." Vitenskapen om det totale miljøet, 15. september 2025]