For en måned siden denne timen satt jeg stille i gangen på Timponogos sykehus. Sykehusetasjen der de fikk oss til å vente var tom, stille og dyster. Jeg vil aldri glemme at politimannen som voktet en av dørene fikk tårer til å velle opp da han fortalte meg at sønnen hans var på UVU.