Den siste uken har lært meg mer om dette området enn de siste årene har gjort. Jeg så et samfunn komme sammen for å tale for frihet, for fred, for barna i Gaza. Kunstverk ble skapt med omsorg, tanke, smerte og menneskelighet. Utallige mennesker dukket opp, kunstnere som støttet kunstnere, samlere som støttet kunstnere. De fleste kjøpte mer enn ett stykke og delte stolt sine oppkjøp, tidslinjer som glødet i rødt, svart, hvitt og grønt. Vet du hvem jeg ikke så? De selverklærte beskytterne av kunsten og tankeledere. De var tause. Ingen innsamling, ingen støtte av noe slag. Styrken til dette rommet kommer fra de som lever og ånder for dets verdier. Ikke hypen, ikke veskene, ikke kabalen. Det kommer fra kunstnerne som legger sin sjel i arbeidet sitt, som støtter hverandre, og fra de som deler og forsterker stemmene sine. I løpet av noen dager lærte jeg at det som virkelig betyr noe ikke er hvem som roper høyest, eller hvem som hevder å være ekspert, men de som møter opp når det betyr mest. Takk til @ArtForHumanityx og de som står bak dette initiativet for å organisere en så fantastisk innsamling, og til alle som møtte opp for å støtte.