Sgr A* sammenlignet med solen. Møt hjertet av galaksen vår – Sagittarius A*, et supermassivt sort hull som veier rundt 4,3 millioner soler. Det vi faktisk «ser» er ikke selve det sorte hullet – det er umulig. I stedet bøyer og svelger dens intense tyngdekraft lys, og skaper en mørk skygge som ser mye større ut enn hendelseshorisonten. Faktisk er denne skyggen omtrent 2,6 ganger bredere enn selve horisonten – omtrent 47 ganger så stor som solen vår. Rundt den er den syltynne fotonringen – det siste lysstativet. Her har fotoner gått rundt det sorte hullet flere ganger før de til slutt har brutt seg løs og sporet selve kanten av skyggen. Bortenfor det ligger den glødende akkresjonsskiven, en virvlende malstrøm av overopphetet gass og støv. Den begynner ved den innerste stabile banen (omtrent tre ganger hendelseshorisontens radius). Alt som krysser det punktet er dømt til å mislykkes – det er ingen vei tilbake. hvis Sagittarius A* ble plassert der solen vår er, ville den indre kanten av akkresjonsskiven være 38 millioner km unna – nesten Merkurs bane. Fun fact: Det første sorte hullet som noen gang er avbildet, M87*, får vårt til å se lite ut – det er omtrent 1,500 ganger større enn Sagittarius A*! Av Notonfoodstamps