"Innvandrere skal erstatte kulturen vår!" Hvilken kultur er det, egentlig? Er det Iowa State Fair? Å se Hawkeyes spille mot Cyclones lørdag kveld? Å spise svinekoteletter på pinne? Kirkekor som frivillig hjelper til med å gjenoppbygge hjem etter en tornado? Er det barbacoa søndag morgen før messen og din lille jentes quinceañera? Eller trekkspilldrevet Tejano-musikk som spilles fra en pickup? Er det mødre som leverer barna sine til Calabasas-ballett i Range Rovers og Teslas? Lululemon og Vuori? Sinte møter om gjerdehøyder i borettslaget? Er det salsa som kommer gjennom åpne vinduer på varme dager? Sammenleggbare stoler samlet rundt et dominospill? Puertoricanske og amerikanske flagg overalt for å hedre marinesoldater som kommer hjem? Er det sørlig komfortmat på Mary Mac's Tea Room? Møtes Morehouse og Spelman-kandidater for å bygge nettverk? Sørstats-rap på Magic City? Folk som er redde for å bli «erstattet» har et altfor snevert syn på hva Amerika handler om. Og ja, Amerika kan inkludere en statue av den hinduistiske guden Hanuman i Houston. (For, kom igjen, hva er vel mer overdreven texansk enn en 27 meter høy gyllen statue av en fyr som svinger en diger tøff kølle?) Min amerikanske kultur diskriminerer ikke basert på etnisk bakgrunn. Min amerikanske kultur er en som kan håndtere innvandrere fordi den omfavner deres mange varianter. Min amerikanske kultur verdsetter demokrati, frihet og uavhengighet høyt. Mitt Amerika tror på selvstyre, fra juryrom, hvor 12 fremmede samles for å avgjøre en medborgers skjebne, til folkemøter, til lokalvalg, til nasjonale kampanjer. Det er å se lokalbefolkningen grille et irritert bystyre om en ny park eller for mye kriminalitet i sentrum. Mitt Amerika tror så mye på ytringsfrihet at vi setter det øverst på Bill of Rights. Jeg får kalle lederne mine idioter og føler ingen frykt for fengsel eller straff. Jeg tror på å tillate marsjer og protester, fra de gode (Selma og Stonewall) til de jeg misliker (Proud Boys eller Antifa). Mitt Amerika er stolt av å se rekker av nye borgere stå i kø ved rådhuset, med mange forskjellige hudtoner, men samme uttrykk for håp og forventning. For mitt Amerika er Ronald Reagans Amerika, «fortsatt et fyrtårn, fortsatt en magnet for alle som må ha frihet, for alle pilegrimene fra alle de tapte stedene som farer gjennom mørket, mot hjem.» Så det er greit om noen marsjerer i en St. Patrick's Day-parade mens andre feirer det vietnamesiske (Tet) nyttåret, så lenge de alle er forpliktet til frihet, demokrati, grunnloven og denne fantastiske tingen som kalles «Amerika». 🇺🇸🇺🇸🇺🇸