Fun fact: etter at jeg leverte inn hele MS av boken min, ba redaktøren meg om å skrive den ut, klippe den opp og omorganisere tankene fullstendig. Hun sa: Innholdet er der, historien er det ikke. Nå kan dette virke normalt for de som har vært gjennom prosessen men det ØDELA MEG! Plutselig tenkte jeg "vel, de fant meg endelig ut. Jeg er ikke forfatter!» Og det utløste et minne: Jeg husker at på videregående kjeftet treneren min mest på meg under trening. Og en dag brøt jeg sammen i gråt. Han kom bort og sa "Jeg er tøffest mot de som har mest potensial" Den setningen omkoblet meg. Du er med i spillet. Vær coachbar. Tjue år senere føltes redaktørens forespørsel som den treneren på sidelinjen ... Hun avslørte meg ikke som en bedrager..... hun pekte på muligheten. Så jeg tilbrakte to uker på gulvet med saks, tape og 300 strimlede sider. Kapittel for kapittel klikket historien endelig på plass. Og stemmen i hodet mitt skiftet fra «Jeg er ikke forfatter» til «Jeg blir en». Takeaways hvis du får tøffe notater akkurat nå: 1️⃣ Tilbakemelding er ikke en dom; det er en bekreftelse på at noen ser potensialet ditt. 2️⃣ Det første utkastet beviser at du kan starte. Omskrivingen beviser at du kan fullføre. Spørsmål: Hva er den tøffeste tilbakemeldingen du noen gang har fått som endte opp med å bli en gave? PS Jeg skal til NYC i dag for å spille inn lydboken for TOXIC GRIT! Kan ikke tro at vi bare er 12 uker fra utgivelsesdatoen.